Ærlighet, tja, ærlighet.

Er det mye prestisje i fuglehundsporten? Tja, heder og ære, men blant en ganske liten gruppe. Er det penger å tjene? Noen kan kjøre kull og sitte igjen med en slant, men om man regner etter så går det meste av det med til for, til veterinærutgifter, diverse gadgets og for noen ekstra sprø til prøvedeltagelse og utstilling. Nettoen er vel ikke allverdens, og for de fleste av oss blir det nok minus, men så moro vi hadde det på veien. Det er noe med ærlighet. Det er så lett å være enig om at man skal være ærlig, men er man ærlig og først og fremst ovenfor seg selv. Jeg så en herlig fuglehund jage vilt og hemningsløst etter en fugl i dag da jeg syklet hjem fra jobb og jeg tenkte at denne eieren nok gjerne kunne ha en og annen utfordring foran seg. Jeg hadde aldri latt en av mine jage like hemningsløst etter, i alle fall ikke uten å ha gjort et seriøst forsøk på å stoppe den, men det er moro å se. Hva har dette med ærlighet å gjøre? Er vi ærlige ovenfor oss selv angående egen hund? Det er vel forutsetningen for at vi kan være ærlig om egen hund til andre. Hvorfor filosoferer jeg over dette. Leia for sine pages of fame i fuglehunden i forbindelse med Arcticen og når jeg skal si noe om Leia kommer jeg ikke unna tårene og gleden. Leia er ikke en hund som beveger seg langs middelveien. Hun er en hund med betydelig amplitude for å snakke fra fysikkens verden. Leias vilje er upåklagelig. Det Leia vil det vil hun virkelig. Kan hun stoppes? Jada, hun kan snakkes til. Men jeg ser at artikkelen om Leia er utrolig ærlig. Når jeg leser andre vinnerportrett virker det som om mange av disse hundene er ferdig fra valpekassen - men det er stort sett erfarne som går det til. Leia er en jeger av nåde, men hun var en meget uslipt diamant, vi sliper enda, men jeg kan ikke si noe om Leia uten å si noe om kampen. En annen ting er at jeg er usikker på hvor Leia hadde vært uten hjelp fra Jon, eller jeg har mine bange anelser, veien hadde blitt utrolig mye lengere. Det er et annet interresant spørsmål som vi aldri får svar på - hadde veien blitt mye kortere med en mer erfaren fører. Det svaret får vi aldri. Har jeg risikert noe med min ærlighet? Tja, noen kommer til å tenke at Leia er en rar hund. Leia er noe for seg selv. Hun er ikke helt A4format, jeg ville ha en hund jeg kunne stille på prøve og som aller helst kunne vinne noe - Leia kan det. Noen vil nok tenke seg mer enn en gang om før de henter valp etter Leia og det synes jeg de skal - ikke for at Leia nødvendigvis er så Leia, men man skal spørre seg hva er det jeg ønsker? Jeg ønsker ikke at noen skal ha valp etter Leia på impuls, men om man ønsker en spennende hund som man kan ha store opplevelser med, da håper jeg at både jeg og andre kan finne dette i en kombinasjon etter Leia og at hun klarer å videreføre noe av det som er henne i fremtidige engelsk settere og at vi finner en fantastisk hannhund som kan tilføre både Leia og rasen betydelige ting. Veien blir til mens vi virrer.