Apport - apport

Det er vel få dressurmoment som er så omdiskutert som apport. Er ikke det å ha en flink hund til å finne og hente skadet vilt den største gevinsten av jakthund? Dess kortere lidelse dess mer etisk jakt. Jeg er vokst opp med jakt, jeg ser intet galt i å skyte dyr som lever i friluft. Jeg er vokst opp på melk og kjøtt - jeg ser ikke noe galt i å ha husdyr heller. Jeg er en kjøtteter. Så nei, jeg har ingen skrupler med å gå på jakt i det hele og det store for den som lurer, men for å få spore seg inn igjen på tema går vi tilbake til apport. Vi trener apport og vi sverger til tvangsapport. Jeg tar den p.t. på Cali og Jon tar den på Leia. Vi fant ut at dette ble best for oss. Vi ar kommet dit nå at hundene gaper på kommando, men det er krevende både for hund og for dressør. Timing er alt og ros er desserten. Det er en reise i selvinnsikt. Sånn ellers er det ny utstilling på lørdag. Etter utstillingen i Kvalsund var jeg skikkelig giret, men har nå giret ned adskillige hakk. Håper å få Very Good på Leia - det er det hun trenger for å bli avlshund. Ikke har jeg fått trent noe særlig heller. Tiden strekker ikke alltid til.