Rapport fra Leia

I dag skjedde noe som varmer enhver eier. Leia gikk og markerte ved døren at hun ville ut, da jeg var litt treg kom hun og tok kontakt med hånden min med snuten sin, kastet et lite blikk og sprang ivrig tilbake til døren. Det var da hun gjorde dette som valp at jeg var sikker på at min Leia kom til å rapportere. Siden har vi blant annet jaget med GPS og jeg har aldri fått se Leia rapportere på jakt, men hun er ung så vi får se hva som skjer. En annen som minner meg om Leia som valp er lille bretonen Samson. Sam som vi kaller ham til daglig var på en liten ekspedisjon i går. Vi fikk dekket fire ulike biotoper vil jeg si. Tett skog, myr, vidde og snø. Sam mestret dem alle. Han hadde god fremkommelighet og stå-på-vilje. Det er kun en eier og evt. en ivrig oppdretter som kan se talent hos et 13 ukers krapyl, men jeg er derimot totalt overbevist om at Sam han når så langt som han blir trent. Det er ikke Sam som er begrensningen. Leia har begynt å gjøre seg mental klar til ny utstilling. Kanskje blir det den siste for Leia - vi får se. Det er igjen Very Good som teller. Det er det siste hun trenger for å kunne søke status som avlstispe i Nesk. Skal hun parres? Den som lever får se. Det har ingen hast av mange grunner, i denne saken finnes det ingen grunn til å forhaste seg.