Hva vil folk med sin hund?

Det er et tema som aldri blir oppbrukt i vår lokale fuglehundklubb og det er hvordan man får nye medlemmer og hva må til for at de skal bli aktive. Vi har diskutert dette til det kjedsommelige og argumentene er mange og de fleste godt oppbrukt. Men hva med å snu på det. Hvorfor vil vi at det skal komme nye og hva ønsker vi av dem? Hva skal til for at vi definerer dem som aktive? Det er mange grunner til å få en fuglehund. Noen ønsker seg rett og slett en hund. Noen ønsker seg jakthund. Noen ønsker en kamerat. Ikke alle som går rundt med en fuglehund har noen som helst interesse av jakt og alle disse har det priviligeium at de har verdens beste hund. Er det greit for oss at disse går rundt og har verdens beste hund uten å jakte med dem? Jeg er sikker på at mange av disse hundene har fullgode liv og synes at livet er topp. Dessuten er jeg nesten overbevist om at mange av disse jager mer fugl enn mange av våre jakthunder gjør. Er eierene lykkelige og deres hunder lykkelige så er vel alt bra. Bakdelen er at vi går glipp av et betydelig avlsmateriale og går glipp av mange av "verdens beste hunder" fordi disse aldri blir "sett" og vurdert. De som vi regner som aktive er de vi kan dra med på utstilling og jaktprøve, eller jaktprøve og utstilling som noen vil påpeke. Det er vel de færreste. Det tar tid og penger og det er en fordel å ha en hund som kan få det til når man stiller. Det er ikke alle forunt. De fleste av oss har ikke tid i sin allerede tette timeplan til å ligge på fjellet mange helger og ofte i ukedagene for å trene hund for så å bruke adskillig flere helger på å stille disse hundene. Jeg har snakket med flere som er godt fornøyd med sin hund, men som rett og slett ikke vil bruke tiden det tar å få en god prøvehund. Det må vi respektere. Det finnes noen få helt sprø mennesker, meg selv inkludert, som ofrer familieferier, sydenturer og diverse annen spas for å springe rundt på fjellet med mine firbente venner, det være seg i sludd og i vind, i kulde ja og til og med i blant med ski på beina - ofte alene som tobent. Jeg er en novise i dette gamet med jaktprøver med mine beskjedne fire prøvestarter. Synes jeg det er spesielt stas? Nei, jeg gjør ikke egentlig det. Jeg synes det er gøy å se andres hunder, men jeg er en nervebunt når det kommer til min egen. Vil hun prestere? Vil hun ikke prestere? Hva har dommeren å si om min jente? Nei, jeg synes ikke det er spesielt stas og finner ofte gode og mindre plausible unnskyldninger til ikke å stille. Hvorfor skal man prøve å rekruttere andre til evaluering av sin hund? Fra å ha verdens fineste hund har du kanskje bare en helt gjennomsnittlig? Samtidig, har du en god hund vil du gjerne at verden får se den. Jeg tror ikke det er mange der ute som både har vilje og tid til å trene frem en god prøvehund. Det er nok med fuglehunder som med fotball i tenårene, får du det ikke til vil du falle ut etter hvert. Noen er det og de vil til enhver tid klore seg fast med sitt pågangsmot, entusiasme og sine tusen spørsmål. Kanskje må vi innse at vi aldri kommer til å bli spesielt mange som er helt sprø.