Ikke bare jakttrening

I dag var Samson med til byen og i byen skjer det mye rart. Det var tidlig slik at det var forholdsvis få mennesker, og vi så bare en hund, men masse lyder og lukter og Sam gikk stort sett med snuten i bakken og gjorde seg kjent. Hvorfor prioriterer jeg å bruke tiden på dette? Han er da jakthund, eller skal bli? Hvor er rypevingen? Jeg ønsker at han skal bli tryggest mulig på mest mulig. Jeg ønsker en robust hund som er vant til mange mennesker og da i særdeleshet fremmede. Det er også viktig at han forstår at han ikke skal og kan hilse på alle til enhver tid. Menneskene som dumper innom huset er jo stort sett hundevante og synes at Sam er nesten like vidunderlig som oss slik at han må lære seg at han ikke er verdens midtpunkt for den gemene hop av tobeinte. Jeg traff en kollega jeg ikke hadde sett på lang tid, så jeg forklarte at jeg hadde fått en til hund og det helt spontane utbruddet var "hvordan skal du nå få tid til et liv utenom?" Når jeg tenker meg om er det nok lite som ikke på en eller annen måte er hunderelatert. Trener jeg så trener jeg med tanke på hundene. Jobber jeg så er det og til en hvis grad med tanke på hundene. Kanskje burde man være flinkere til å gjøre andre ting både meg og uten dogsa, da kan det være greit at de er godt bysosialisert.