Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
mandag 25. juni 2012
Mulige avlshunden Leia
I går skrev jeg at jeg/vi har bestemt oss for å kjøre et kull på Leia. Det stemmer forsåvidt enda. Det jeg skrev om ønskede egenskaper hos hannhund stemmer ikke helt. Vi har ranket dem gemytt, helse, viltfinnerevne og reviering og ikke jaktlyst som jeg skrev i går. Vi tror forsåvidt at den hunden med best viltfinnerevne også har veldig god jaktlyst, noe vi ser stemmer for Leia. Vi ønsker å lage en hund som er behagelig, forutsigbar, som ikke ypper til bråk og som de som skal ha hunden kan ha nytte av i lang tid. Leia er en fantastisk viltfinner alder og erfaring tatt i betraktning. Leia revierer som regel som en gudinne, grunnen til at jeg ønsker å forsterke denne egenskapen er forutsigbarheten i jakten. Det kan godt hende at en hund med god reviering blir slått i fugl av ymse årsaker, men på lang sikt har den større sjanse til å finne fuglen. Jeg ønsker ikke nødvendigvis å avle inn storgåtthet. Det er hyggelig å vite hvem man er på jakt med.
Hvem blir så hannhund? Den som visste det. Jeg har ørene og øynene åpne. Jeg spør og graver. Men hittil er det ikke så mange svar. Det er mulig man må kjøre litt rundt omkring å se på hannhunder. I tillegg skal vi en tur sørover til høsten. Gode tips mottas alltid.
Jeg har også knødd meg til å forespørre veterinær om time til blodprøve for å få henne testet på genet til øyesykdommen PRA. Det er med meget blandede følelser. Jeg har en frisk hund. I verste fall vil hun kunne bære begge genene og da må det et mirakel til for at hun ikke utvikler sykdommen. I middels fall er hun bærer og da må man være meget nøye med hannhundutvelgelsen. I beste fall er hun PRA-fri, men det store spørsmålet er hvor stor del av engelsk setter populasjonen som faktisk er PRA-fri. Det er plutselig mange skjær i sjøen. Skal man da avle på en PRA-bærer og en PRA-fri blir det sikkert som med CL at man må chippe og teste valpene. Jeg har aldri møtt en PRA-syk hund, men at de finnes det er jeg ikke i tvil om, men jeg skulle likt og visst hvor mange som faktisk er syke, når de blir syke etc. Gentester er ikke nødvendigvis bare bra. Man kan finne gener og gentester for ubetydelige sykdommer og gi dem stor betydning. Jeg stoler imidlertid så mye på raseklubben at har de sagt at det er et problem regner jeg med at det er et stort problem.
Tidshorisonten: Første løpetid etter fylte to år, eller den etter der, eller den etter der.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar