Å ha en hund som passer

Leia er min hund, i alle fall på papiret. Cali og Embla er Jons. Det er tydelig at når Jon er borte så vet Leia at det er hun og meg. Jeg husker den tiden når hun sto lenge og så etter meg når jeg gikk ned trappen uten å ta henne med. Hun visste selvfølgelig at hun ikke skulle gå ned trappen for da fikk hun et skarpt nei. Det var for at hun ikke skulle gå på seg noen leddlidelse. Vi får se om det hjalp noe særlig. Jeg tror nok at hun synes Jon er helten for tiden. Det er i alle fall han som skyter fugler. I går hadde vi en liten feiring av Leia med gode venner og naboer. Det ble litt champagne og det ble kake. Det ble også litt snakk om hund og vi var vel også innom Arctic cup. Det uunngåelige spørsmål kom "Når skal du begynne å føre henne selv igjen?". Det er litt på vent. Jeg har selv ført henne til premie og gode karakterer, men det er en gang slik at når man har flere hunder så kan man velge. Akkurat nå ser vi at Leia passer Jon best og at Cali passer meg best eller er det Jon som passer Leia best og jeg som passer Cali best? Det blir nok slik her i gården at den til en hver tid beste ekvipasjen er den som får stille på prøve. Det er et mål for oss at alle våre hunder skal uten problem kunne føres av oss begge. Skal vi få ut potensiale i hundene skal vi også forsøke å gi dem optimale forhold. Jeg problematiserte det for meg selv i fjor sommer allerede. Er det viktigst at Leia får høyest mulig premiegrad eller er det viktigst for meg å stille henne selv? Det er ingen tvil om at jeg har trent Leia selv for det meste. Jeg påtar meg både hennes mangler og hennes fremgang. Det er igjen noe med at jeg visste at Leias sjanser feks i Arctic cup ville være sterkt redusert om jeg førte henne sammenlignet med Jon som har mye bedre ryggmargsreflekser med tanke på hva gjør man i en hver situasjon, jeg er teoretikeren av oss to. Det er en gang slik at trening gjør enn bedre både som hund og som fører. For tiden synes jeg at vi er der at Jon får vist potensialet til Leia best frem og det er igjen det viktigste så kan jeg rote rundt på skiene mine litt lenger bak.