Vi hviler ikke på laubærene

I går var Leia på sin første utstillingstrening. Jeg er ganske overbevist om at hun syntes det hele var rart. Vi kunne ingenting så vi lærte masse. Vi planlegger å stille på to utstillinger nå i vår, men vi får først se hvordan den første går. Leia er ikke akkurat feit på det nåværende tidspunkt og det spørs hvor mye hun klarer å legge på seg på 4 uker, men vi er optimistiske. Jeg har skjønt at det i hundeverden ikke er pent å se ut som et skjelett. Det er ikke alt som er lett å forstå. Ellers så fremstår helgen som mer og mer uvirkelig. Helt ærlig tror jeg det var få som trodde på Leia på forhånd. Det var så mange favoritter, særlig våre lokale helter Messi og Hera fra Alta som har vært grossister hva premier angår. Leias sesong blekner liksom til sammenligning, men når vi snakker om sesong - hun har vært stilt 6 dager og har premie på 5 av disse. Riktignok står tallkarakterene fra 2. premiedagen hennes og skiller seg ut - og jeg vet ærlig talt ikke hvorfor hun gikk så dårlig den dagen. Joda, det var varierende føre. Men hun virket en smule ukonsentrert og ikke på jobb. Etter det har hun prestert på hver prøve - ja, hun presterte egentlig også da. Hun gjorde blant annet et nydelig medvindssøk som få gjør etter henne. En annen premie med villig reis er ikke til å kimse av. Det må bety at hun er en vinterhund. Hun likte seg godt på vinteren i fjor også, men da fant hun særdeles lite fugl og vi gikk og vi gikk og vi gikk. Det er ett år siden, men virker som en eneste lang evighet. Nå blir det roligere dager. Utstillingstrening og utstilling så får vi se om det blir apport i løpet av sommeren eller om vi lar den ligge. Det blir etter hva man ser er hensiktsmessig i forhold til norsk derby.