Leia har hittil bare stilt på to prøver i vinter - altså fire dager. Vi er godt fornøyd med uttellingen med fire premier på 6 dager, hvorav tre førstpremier. Totalt har hun 6 prøvedager bak seg. Det er mer enn de aller fleste fuglehundene i Norges land da fåtallet blir stilt på prøve, men det er adskillig færre enn mange av de hundene som har blitt stilt på prøve. Når jeg tenker meg om har vi faktisk bare stilt på de aller mest lokale prøvene. Hvorfor ble det slik?
Da Leia fikk 1. UK på Sennalandet i høst var mye gjort da min eneste UK-ambisjon for Leia var å kvalifisere henne til Arctic cup og Norsk Derby, kanskje ingen liten ambisjon vil noen mene. Denne 1 uk var det hun trengte for å gjøre det. Derfor ble jeg tidlig enig med meg selv at vi skulle prioritere å få henne mest mulig stabil i fugl med det målet at et hvert fuglearbeid skal ha komplett ro slik at det ville vært premieringsverdig i voksenklassen AK. En annen ting er at det å kjøre for å stille på prøver langt unna har vært meget vanskelig, tilnærmet umulig, med den jobben jeg hadde inntil nylig.
Er Leia tilstrekkelig dokumentert? Hun har seks prøvestarter på veldig ulikt føre. På sin dårligste prøvedag (og totalt sin dårligste dag i felt) får hun fuglearbeid med reis og 2. premie noe som tilsier at hun er en meget god jakthund. På de andre dagene har tallkarakterene stått til 1. premie, noe som hun også har fått 3/5 andre dagene. Hun er ikke den mest dokumenterte hunden, men i UK er det talentet som skal bedømmes og det mener jeg er tilstrekkelig bedømt.
Skulle man dokumentert videre hadde det absolutt vært interessant å forsøkt henne på skog eller lavland, men det blir nok ikke noe av. Nå ser vi fram til første mål som er deltakelse i Arctic cup til helgen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar