Etter en del om og men, ble vi enig om at båndtvangen kom 1. april og det var ingen spøk. Jeg har bestemt meg at neste gang det er valg skal jeg stemme på de som går inn for båndtvang fra 1. Mai i Troms of Finnmark i alle fall. Snøen beskytter det meste av mark så kan ikke se at det har den store konsekvensen å ha båndtvang akkurat nå. Det er jo Apriil som er den fine snømåneden. Vi har stort sett ligget på sofaen og tenkt på det som kunne ha vært; vi kunne hatt en rivende utvikling på Cali og vi kunne trent fuglearbeid på Leia fram mot Arctic cup. Det er mye morsomt man kan konspirere sammen fra sofaen.
Noe skigåing ble det likevel tid til. Akkurat nok til at jeg lærte at veien svinger og avstandbedømmelse i eget hode og på faktisk kart ikke alltid samsvarer. Nok en gang blir man minnet på hvor sårbar man er mot naturens krefter. Det var sent på kvelden og det kom en byge eller to, men... det er nå dette med Hatter og Sennaland - at man kommer alltid til veien. Det er som min pappa en gang sa da jeg hadde mistet litt retning på Altevatn. Du ser alltid vatnet så da renner du ned til scooterløypa og følger den til du kommer ned da vet du hvor du er. Det handler om å være observant, finne landemerker, og aldri legge ut på lengere tur enn man har krefter til.
Det var en sliten gjeng som kom fra hytta i dag. Det er slitsomt å ligge på sofaen.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar