Ble du overrasket?

Dette innlegget ble opprinnelig skrevet 1. April, men ikke postet grunnet lite samarbeidsvillig nett:

Dette innlegget tar nok opp tråden fra forrige. Det er ikke så lett å lykkes med fuglehund, i særdeleshet ikke så lett å lykkes med sin første hund.

Samtidig som jeg skriver dette følger jeg dreieboka til NM vinter - der vi skulla ha vært med Embla som i stedet har lagt på seg og blitt litt rundere og nokså hormonell. En observasjon. Jeg så i fjor en unghund som jeg likte umiddelbart for det fantastiske eksteriøret og typen. Han var fantastisk bygget, muskukløs, godt gemytt og han ligger rimelig godt an i NM - det er Kill Em All til Lina og Tony som også har Joker som er bestefar til Leia. Hvor vil jeg med denne lovprisningen av unge Killer som han kalles til daglig - jo da Killer kom til Sennalandet første gang i fjor var han en hund som hadde en rivende utvikling under trening. Noe etter gikk han to fantastiske dager på Sennalandsprøven vinter dog uten at det ble premieringer, men han gikk så godt at det var en hund dommerene bet seg merke til. I år ligger han meget godt an i NM - poenget her er at det kan gå fort i fuglehundverdenen. I fjor var Leia en plage i sekreteriatet under Sennalandsprøven vinter og i år var hun en av våre lokale stjerner. Det kan skje mye på et år hos en fuglehund.

Men tittelen er du overrasket er et spørsmål Jon har stilt meg ofte. Er du overrasket hvor vanskelig det er å lykkes og hvor mye tid det tar? Jeg fant Leias gamle treningsdagbok igjen her om dagen da jeg ryddet. Det er snakk om et dokument som nok med fordel kunne ha gått i nettopp glemmeboken, men det som var interessant var milepælslisten som overhodet ikke var spesielt godt fylt ut, men der blant første stand, første fugl felt osv... sto også 1. UK, 1 AK og 1 VK. Jeg lo da jeg leste. Det var ikke som tårene trillet, men det sa noe om en jente som absolutt tenkte at jobber jeg hardt nok så kommer resultatene. Ett år senere. Det året Killer og Leia har brukt på den utrolige utviklingen de har vært igjennom har jeg brukt på å forstå at det er ikke så lett. Jeg vet ikke om jeg er spesielt overrasket over hvor mye det krever, jo jeg er nok litt overrasket. Men jeg er mer ydmyk ovenfor de som faktisk får det til. Jon har sagt det før, men jeg har også hørt det av andre. Skal man hevde seg så holder det ikke å bare bruke helger. Skal man hevde seg så må uka ellers også brukes.

Vi skulle vært ute i dag. I stedet blogger jeg og bruker tiden på å stirre på godværet. Joda, vi har trent litt dressur også. Det ble en ekstravakt og jeg kunne ikke si nei. Det er mange ting som står i veien for suksess i fuglehundverden. Tiden er kanskje en av dem.

Epilog: Killer fikk sin 3. VK i hans vinter-NM debut