Det er rett og slett ikke så lett

I etterkant av vinterens prøve på Sennaland diskuterte vi om det var en forgubbing i miljøet. Dommerene hadde sin gjennomsnittsalder og deltakerene hadde sin. Hundene var vel litt bedre fordelt aldersmessig. Apropos gubber. Ja, det er flest menn som fører. En del av de damene som er der har enten aktiv mann eller mann som dommer, men hederlige unntak finnes det.

I alle fall i etterkant diskuterte vi - hvorfor er det sånn? Er det tilstrekkelig rekruttering? Kan man øke rekrutteringen? Hvordan skal man gjøre det?

Jeg er ikke så sikker på at det var så ille. Det var en del yngre og det var flere førstegangseiere. Jeg synes det lover godt. Det var dessutten en herlig Breton som jeg fikk gå med i Børselv som da gikk på prøve for første gang som halte i land sin 2. premie UK - jeg er ganske sikker på at det var en av de lykkeligste den dagen.

For veldig mange av oss krever det tid å lykkes med sin hund. Jeg har ikke tall på hvor mange timer arbeid jeg har lagt ned i Leia. Så har jeg selvfølgelig gjort mye galt, men slik er veien med første hund. Ja, jeg har forsaket en hel del og det er ikke tilfeldig at noen av mine bedre venninner bruker å si "hvilket fuglehundarrangement gjør at du ikke kan henge med oss i helgen?". Jeg innrømmer at det å dra med seg tre hunder på familiehytta i påska kanskje ikke lokker så veldig når noen er allergisk og andre er redd hund. Når det er sagt bruker jeg nok mer tid på hund enn de aller fleste. Tid er stort sett en underskuddspost for de fleste av oss. Jeg ser også at den jobben jeg har hatt siste året ikke helt har vært forenelig med ambisjoner om å få til en hund for jaktprøver. Heldigvis har Jon stilt opp når jeg har vært forhindret.

Det er også et spørsmål om økonomi. Det er store avstander å kjøre for å delta på prøver. Det er overnatting. Skal man gjøre dette ganske mange helger i sesongen - ja da blir det fort dyrt. Forskjellen i pris for en udokumentert hund og en godt dokumentert henger ofte ikke på grep. I en tid hvor man skal etablere seg kan det fort være snakk om en betydelig utgiftspost.

Så var det den biologiske klokken. Say no more.

Det er mange årsaker til at fuglehundsporten ikke nødvendigvis har den bredeste apellen til den jevne mann i gata. Men det er ikke så helsvart. Det viktigste er ikke nødvendigvis å få premie. Det viktigste er nok tilbakemeldingen på at dette er en trivelig hund med potensiale - jobb videre med den. Mange førstegangseiere med lite erfaring trenger sårt den tilbakemeldingen. Er du så heldig som den tidligere nevnte Breton å få en premie. Ja, da er lykken total for de fleste av oss.

Jeg har ikke noe svar på om det er en forgubbing og om det er det hva vi skal gjøre for å forhindre det. Må det forhindres? Jeg tror i alle fall at det er greit å være ærlig på at det rett og slett ikke er så lett.