Ned, opp, ned, opp, ned

Traff en fuglehundbekjent i dag. Det ble snakk om våre hunder. Som jeg oppsummerte det går litt ned og opp og ned. Det gikk litt ned, opp og ned i dag. Det leder oss nok til spørsmålet - hvorfor driver vi på med dette. Vi ønsker en jaktkamerat og vi ønsker noe å bryne oss på og kanskej trengte vi en alternativ bestevennn.

Etter total treningstørke i helga grunnet jobb fikk vi utnyttet dagslyset i dag.

Jon har vel "tjuvtrent" litt med Leia alene og rapportene om at Leia er tja "Leia" var vel begrunnet. Hun fant de få fuglene som var, bortsett fra en som hun sparte til Cali (Leia gikk bak på dette tidspunktet)

Leia er en hund for de med godt hjerte. Hun er en viltfinner. Men hun har en psyke som går utenpå de fleste. Hva skal man med en slik hund? Samtidig så er hun godjenta mi. Utrolig glad i Leia. Digger Leia. Leia rules. Leia er fuglehund. Hun digger og finne fugl. Hun digger å jobbe med fugl og hun elsker å løpe.

Jeg har filosofert på i dag om et svakere navn hadde gitt en svakere hund. Leia er en hund man får en gang i livet, og kanskje er det like greit. Men hun vil alltid bli husket. Jeg er sikker på at om jeg havner på sykehjem og husker bare en hund - så er den hunden Leia. De største nedturene og oppturene hundemessig, er jeg sikker på at blir med Leia. Jeg husker et intervju jeg leste om Vibeke Skaars og hennes Happy - den hunden du får en gang i livet. Det er nesten så jeg tror at Leia er min Happy. En hund som Leia krysser mitt spor bare en gang.

Rent oppsummert livet med Leia er ned, opp, ned opp, ned og opp.