Sennalandsprøven Vinter 2012: Leias prøve og Cali på god vei

Jeg hadde overskriften klar: Bedre enn premie i UK. Cali og jeg vandret på prøven som ledd i sosialisering av Cali samt få stilt min nysgjerrighet på Leia. Det var flere årsaker for å ikke føre Leia selv, men jeg fikk også problemer med venstre achilles slik at jeg verken var en racer på ski eller hadde noen særlig utholdenhet, men det gikk forsåvidt ganske greit. Cali og jeg hang med i to av Leias slipp på lørdag og fikk ikke med oss et fuglearbeid hvor hun hadde reis. En prestasjon som ble bedømt til 1. UK. Hun gjentok prestasjonen i går. Konklusjonen er at Leia er en god viltfinner. Jeg synes fortsatt at hun kan korte inn litt på søket, men hun finner i alle fall fugl.

Den som også fant fugl, men som ikke deltok i konkurransen er nettopp Cali. Vi tok oss tross slitne ben og vond achilles en tur over i et terreng som ikke var i bruk under prøven. I løpet av 30 min hadde vi to situasjoner med en unghunds ettergang og en støkk. Cali er tydelig i gang.

Hva var det største i helga? Det er stor stas med premier på Leia. Det er i det hele stas med premie. Så vet jeg at det også handler om marginer. Totalt gikk hun bedre i Børselv søndag enn det jeg så av henne på Lørdag på Sennalandet, men i Børselv var det ingen fugl å oppdrive og da hjelper hverken overskudd eller fart.

Noe av det som gledet mest var å se gleden til Dobber Syversen fra Kirkenes da han fikk meldingen om 1 VK med CK og at hunden hans da kan søke om tittelen Norsk Jaktchampion. Det er da en nybegynner skjønner at man fortsetter og gir seg aldri.

Det var mange fantastiske prestasjoner i helgen. Det virker fjerne å nevne noen fordi så mange vil bli glemt. Bror Ajax fikk 1. UK og dermed Arctic cup billett. Ikke minst fikk Morten og Leias onkel Rapp 1 AK. Det er hva man kaller en arbeidspremie.