nå har vi kommet litt mer i vater over de prøvene vi ikke får stilt på i vinter, men de var uansett ikke en del av planen. Jon var på nippet på å kjøre med Leia til Tromsø for å stille henne til helgen, men så ble alt punktert med Emblas løpetid.
Målet er egentlig å bruke tiden på å få Leia mest mulig i fugl før båndtvangen kommer slik at hun får mest mulig erfaring. Dette målet svant litt da jeg ble bitt av prøvebasillen. Det er forsåvidt greit å få mest mulig erfaring i fugl. Det er det hun trenger fremover.
Jeg har så vidt begynt å tenke på veien videre. Vi går for hvile etter Artic cup. Det hadde vært artig og stilt på Altevatn som er vinterens siste prøve, men flybilletter sørover var allerede bestilt. Så skal vi bruke våren og sommeren til å hvile og kose oss før vi starter mer trening. Opp i alt dette blir det hofterøntgen. Spennende. Så vi skiter i at det ikke ble så mange prøver som vi trodde på mandag og sikter mot nye mål.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar