Hundre prosent premiering som ekvipasje

Det var strålende sol på Børselvfjellet i dag og det som ble en liten triller for Leia med meget varierende føre endte ganske godt. En av mine favoritthistorier er når Bjørn i lokalavdelingen forteller om Jon som på sin første prøve tross premie sitter på en krakk og rister på hodet og sier ”ho gikk ikke så godt som hun pleier”. Det samme kan man si om Leia i dag. Det startet ut med en ungdommelig makker på 10 måneder, men for et potensiale i den irske setteren, Leia ble en smule hemmet, men viste absolutt selvstendighet. Hun gjorde noen gode slag, men ble fort litt borte for meg. På slutten av det slippet var det umulig føre, men Leia jobbet godt på tross av dette.

Andre slipp gikk hun strålende. Jeg var godt fornøyd med et nydelig medvindssøk. Dog var det en del fakter fra henne som jeg ikke har sett tidligere og som jeg ikke nødvendigvis likte da det ødela kontinuiteten i søket at hun drev på med en del andre ting. En annen observasjon var at hun tidvis søkte bak i partiet og man kan spørre seg om hun lette etter Jon.

Tredje slipp begynte slett ikke så bra. Det hadde vært mye fugl. Makker fester stand og Leia ser ut som hun sekunderer. Jeg rusher opp til henne for at hun ikke skal ødelegge for makker. Uansett – Leia går ut av sekundering og fester selvstendig stand. Så skjer ting fort. Makker reiser, det skytes og Leia blir borte for meg. Jeg tenker at det var det. Etter en redegjørelse får Leia 2 premie UK, jeg innrømmer at det var noe uventet da jeg verken så hunden eller fuglen, men noen ganger må man ha marginene på sin side. Til tross for at hun ikke var så god som hun pleier, så endte dette meget godt.

Det må nevnes at storebror Ajax (stor henspeiler til størrelsen) fikk en flott 2. uk med to fuglearbeid i komplett ro. Jon gikk videre til finalen med Embla