Alene igjen

Både Jon og jeg er enig i en ting. Unghunder skal ha et solid treningsgrunnlag alene. Det er bare det at når det skal gjennomføres i praksis så skal man ta flere hensyn så det har nok dessverre blitt slik at vi har gått en hel del sammen - det blir ikke bedre av at man er en smule forelsket.

Godt hjulpet av Emblas løpetid har man allerede parkert en. Så vi tok i utgangspunktet med oss hver vår unghund. En hund hver å konsentrere seg om. Det er helt tydelig at Cali har en rivende utvikling når hun får gå alene med fører og bare være Cali. Hun er meget interessert i fugl. Det er nok noe mer å gå på dressurmessig for Cali

Leia er seg selv. Vi avsluttet i dag med et fantastisk fuglearbeid. Det var klasse over det. Ellers er Leia i en klasse for seg på godt og vondt. Dressuren på Leia? Leia kan, men vil hun?

Det er Sennalandsprøve vinter til helgen. Jeg skulle stille selv, men en rekke faktorer gjør at Jon fører. Jon er tungt engasjert i prøven og det er ikke vanskelig å påstå at det har gått på bekostning av egne hunder spesielt i en sårbar fase med to unghunder er det ikke til å stikke under en stol at vi begge gjerne skulle ha sluppet. Samtidig har jeg en sterk beundring for de mange som ofrer fritid og egen hund for at vi andre skal få gå på prøve. Måtte den beste hunden vinne VK og måtte de som fortjener det få premie.