Luft i timeboka

Jeg hadde i utgangspunktet satt av tid for trening av hund i dag på dagtid. Arbeide kan man gjøre utenfor prøvesesongen. Men det ble bare altfor lett å bli sittende i kontorstolen og jeg kom meg aldri ut. Jeg satt på cafe da noen klarte å så tvil om Leia faktisk var meldt på arctic cup, men den må man lengere ut på landet. Hun var påmeldt så tidlig som i Januar, men jeg kjente jeg ble akkurat passe stresset. Uansett er ikke fristen for påmelding over heller.

Konkurranselysten er ikke så innmari sterk for tiden. Leia er en veldig bra hund. Jeg fikk mye mer enn jeg betalte for. Jeg tror jeg hviler litt på laubærene. Etter at jeg fikk en større forståelse for hvor vanskelig dette faktisk er og hvor mye marginer man faktisk skal ha på sin side er jeg på en måte fornøyd. Årsmeldingen til engelsk setter klubben kom i dag og det var stas å kunne lese Leia sitt navn på listen over premierte hunder. Men - om alle forutsetningene var som de var tror jeg ikke at jeg kunne berget den premien hun fikk i høst om jeg hadde ført henne selv - og jeg er usikker på om hun ville vært kvalifisert til Arcticen. Det er nok en gang slik at marginene ofte også er på samme siden som erfaringen eller som Napoleon skal ha sagt "Gud er på den siden med de største bataljonene". Vi får se om vi får til luft i timeboka neste uke.