Hvorfor vant Leia?

Det er mindre enn et døgn siden Skaididalens Prinsesse Leia vant Arctic cup 2012. Vinterens helt klare mål var uten tvil Arctic cup. Var det fortjent? Hun fant fugl flest gang og det er en god måte å vinne en jaktprøve på. Jeg hørte også meg selv si - vi har trent fram mot dette i et halvt år minst. Vi har gjort det. Det er jo en hver fuglehundentusiast fra Finnmarks drøm å kvalifisere seg til Arctic cup. Vi har sett på hennes svakheter og notert oss hennes styrker - så har vi forsøkt å gjøre noe med svakheten. Hun hadde allerede Arctic cupbilletten sin ett år gammel, men hun var da og er fortsatt en ung uerfaren hund. Hun har fått mye mer erfaring siden den tid, men hun har masse å lære. Det å få henne i fugl har vært utrolig viktig. Så vi har trent, trent og trent på bekostning av både familie og venner og tidvis også oss selv. Målet for et hvert fuglearbeid er at det skal være premieringsverdig i voksenhundklassen. Det har vært to virkelige eye-openere i vinter. Den første var klubbmesterskapet. Jeg blogget om det, mest at jeg ikke klarte å forsone meg med konkurranseformen, jeg syntes fortsatt det var vanskelig. Det er mye enklere i vanlig kvalitet der alle kan få premie uten at det går på bekostning av noen. Dette var en smak på vinnerklassen og jeg tror ikke den er noe for meg. Leia derimot kan absolutt være en hund for vinnerklassen. Det viktigste jeg lærte på klubbmesterskapet var at Leia holdt ikke dagen ut på tungt føre, ikke slik jeg ville og forventet. Vi har trent kondisjon siden da. Vi har med vilje gått når det har vært som tyngst, ja jeg har bannet, snublet, tatt meg i banningen og haltet videre på ski. Leia har gått tregt i starten og bedre og bedre. Den andre eye-openeren var første dag av Børselvprøven da hun viste at også hun har dager hvor hun ikke er toppkonsentrert og kan rote mer enn jeg var vant til. Hun viste vel da at hun kan la seg distrahere og at hun ikke er en maskin. Når jeg sier at det har vært på bekostning av tidvis oss selv så har vi ofte gått alene med hver våre hunder for at de skulle få mest mulig ut av treningen. Vi har hatt fokus på å finne fugl og det er betydelig enklere for en unghund å finne fugl om den slipper konkurransen fra en erfaren VK-hund. Leia har tidvis vært litt egenrådig og det har vært min største utfordring som førstegangseier. Det er også en medvirkende årsak til at jeg ikke stilte henne selv. Det var ikke jeg som kvalifiserte henne så slik kan man si at det var rettferdig at Jon fikk stille. Det er tross alt ikke mer enn tre måneder siden jeg i bitter frustrasjon stavet for Jon at med jaktprøver mente jeg høstprøver og at vinterprøver var noe tull som jeg ikke hadde tenkt å være med på. Min skiaversjon skulle være viden kjent. Leia har tidvis holdt fantastisk kontakt og tidvis blitt noe stor i slagene. Jeg har fundert på om det er det faktum at hun er vant til å bli funnet når hun står i stand fordi vi har trent med GPS. Det får vi aldri vite. Dog har det stort sett holdt greit på prøve Hva er Leias styrker? Da jeg valgte valp var det en teori at hun var bygget for gode fraspark. Hun er en glede å se i fjellet der hun springer i løssnøen. Hun har hele tiden hatt god fart og greit format, vel formatet har tidvis vært noe stort. Det som gjør en jakthund er viltfinnerevnen og hun er god. Selvfølgelig er det kosen hun fikk som valp som var helt avgjørende. Grunnlaget legges tidlig:)