Da skal alt det andre på plass

Jeg har blogget om hofteleddsdysplasi og de som har fulgt oss en stund husker kanskje at jeg bar Leia opp og i alle fall ned trappene de første fire månedene. Fredagen hadde vi booket time til røntging. Jeg hadde aldri vært med på dette før så tenkte at dette tok nok et kvarter per hund og hadd store ambisjoner om å komme meg en tur på jobb. Det ble aldri noe jobb. Jeg er utrolig fornøyd med veterinæren som ikke gav seg før bildene var perfekte det han kunne bedømme. Hva var perfekt, jo det var den mest objektive fremstillingen av leddene så får vi se hva de sier sentralt om hoftene. Det var i alle fall ingen slurv fra veterinærens side. Ellers er det båndtvang nå. Vi tenker bruke tiden på å stille ut Leia og kanskje også Cali senere i vår. Først og fremst tenker jeg å bruke tiden på å dressere. Det er Cali som skal dresseres, det er sitt som skal inn. Vi har startet med sitt på fløyte og hun er imponerende i sin fremgang. Vi får se om det blir apport i sommer, men det er ikke usannsynlig. I morgen kommer Samson og det blir utrolig spennende med hannhund. Denne gangen er jeg helt bestemt på at her skal dressuren sitte hundre prosent før han slippes. Fire hunder, vi har flere ganger tenkt at vi er gale, vi er gale, men litt galskap får man tåle.