Et skritt nærmere avlshund i Norsk Engelsk Setter Klubb

I dag var det vår første utstilling. Vi fikk Very Good og blå sløyfe og det sier at det er hund av meget god kvalitet. Det var ikke høyste premiering som er excellent og rød sløyfe. I mine øyne har jeg verdens fineste engelsk setter og det var andre fine hunder der, men summa summarium er jeg godt fornøyd med å ta med meg Leia hjem igjen. Mest sannsynlig var det mine nerver som gjorde at Leia ikke kom helt opp fordi jeg løp for fort slik at Leia ikke fikk vist fram løpesettet sitt på det beste. Det var en sær opplevelse. Før vi skulle i ringen kjente jeg at foten min begynte å skjelve. Mens jeg stilte henne opp merket jeg at jeg hadde 140 i puls minst. Leia lot seg i liten grad affisere og logret til dommeren. Nok en gang gjelder det som gjelder mange førstegangseiere, jeg er sikker på at Leia kunne fått en høyere premiering i dag med en annen og mer erfaren handler. Men om jeg ikke hadde stilt Leia selv ville jeg aldri kjent på nervene og jeg hadde ikke lært noe om utstilling. Når vi har fire hunder i heimen så er det dumt og alltid være avhengig av andre. Dessuten har jeg kommet til det at resultatet er mindre viktig når man føler at samarbeidet med hunden er til stede. Jeg synes jeg stilte henne opp bra så skal jeg fokusere mer på løpingen til neste gang. Neste gang - ja, når hun er så ung som hun er så kreves det to utstillingsresultat på minst very good for å bli avlstispe i Norsk Engelsk Setter Klubb (NESK). Det kan hun fort bli 2 år gammel om bare tilstrekkelig mange av søskenene røntges HD-fri - ja så må vi vel på en utstilling til. Det gjelder å komme seg inn i manesjen igjen.