Skjønnhet er subjektivt - verdens fineste engelsk setter

For en tid tilbake leste jeg en artikkel om at hund var blitt big business i Kina, og ikke bare som menneskeføde. Det er ingen tvil om at man kan tjene penger på hund. Man kan selge hundeutstyr, hundefor, hunder, hundepass, veterinærtjeneste osv. Dokumentasjon av hund ligger til grunnlag for avl og for salg av en hel del hundeutstyr, så er det også slik at noen eiere er konkurransemennesker. Leia skal på sin første utstilling. I fjor var hun ikke meldt på, men vi tenkte vi skulle sosialisere. Men passet lå hjemme og Leia kom ikke inn. Den feilen har vi ikke tenkt å gjøre flere ganger. I dag ble hun dusjet og det var tydelig at hun ikke likte det noe særlig, men jeg bestemte og ren ble hun etter veldig lite anstrengelse, men hun var ikke spesielt skitten heller. Uansett så fikk hun en tur ut i lag med nyvalpen og det er da det slår meg at Leia når hun løper er verdens fineste engelsk setter. Dommeren er neppe enig. Andre Engelsk-Setter-eiere bør i alle fall ikke være enig. Sånn er jeg priviligert som bare har en engelsk setter for da er jeg sikker på at min er verdens fineste. Min mamma sier i blant at jeg er naiv. Jeg har blant annet trodd at jaktprøver og utstilling er objektiv. Det er ikke det. For det første er det dommeren som dømmer etter objektive kriterier, men bak dette ligger også dommerens subjektive skjønn. Jeg har skjønt at de drevne også har sine triks på jaktprøver og at det finnes triks på utstilling også. Jeg innser at jeg burde trent med med Leia, men vi skal som alltid gjøre vårt beste og ting ble som det ble. Jeg kan i alle fall reise hjem med verdens fineste engelsk setter i mine øyne.