Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
søndag 13. mai 2012
Færre bekymringer og enda flere gleder
Det er mye å hente i historien og lett tilgjengelig er betonens årbøker og jubileumsbøker. Jeg fant et gullkorn som jeg festet meg ved. Nå dessverre avdøde veterinær Ingolf Hanssen skrev følgende om Bretonenen ..." vi skal definere våre avlsmål å forsøke og avle hunder som gir oss færre bekymringer og enda flere gleder i fremtiden". Jeg har aldri funnet avl oppsummert bedre. Det gjør meg helt sikker på at lille Cali også tidvis kalt Precious er en tispe jeg vil sette i avl fordi jeg ønsker valp etter henne og er sikker på at hun har mye å tilføre rasen sin. Jeg fortsetter å dele Hanssens velskrevne ord "Veien er målet var det en som en gang sa, og mange har gjentatt det senere. Det må være fundamentalt for oss som skal avle nye genereasjoner breton at vi først og fremst prøver å få frem blide, trygge og omgjengelige hunder som er fysisk sterke og har god helse. Dernest må vi prøve å forbedre jaktegenskapene til rasen slik at det blir stadig mer morsomt og opplevelsesrikt å ha med seg breton på jakt og jaktprøver". En årvåken leser vil kanskje spørre om jeg ikke driver med engelsk setter sånn egentlig - jo jeg gjør det, men hunden som individ er viktigere for meg enn rasen.
Leia og jeg har trent på utstilling i dag. Kanskje er vi i mål, men det er mye som kan gå galt. Vi må nok trene litt mer... Første gang i ringen om en uke.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar