Har brukt en del tid den siste tiden på å planlegge overnattingskabalen til høstens jaktprøver. Det hele inneholder jo mange om-er, hvis-er og men-er. Ikke minst er Mathea en liten joker i det hele. Ikke bare skal hundene være i form, men lille tulle skal også være grøtspisende for at alt skal gå i hop. Det gjenstår å se hvor godt vi får dette til. Joda, vi har forsøkt pumping uten at det var noen stor suksess.
Vi har ikke som mål å få flest mulig starter på hundene. Vi gir oss når og hvis vi når målene for høsten, men vi har helt klart noen ting vi ønsker å oppnå. Det er en spennende tid vi går i møte. Nå skal dressuren manifisteres og grunnlaget for en god fysisk form skal legges.
Så skal Sam på utstilling til helga. Jeg har helt sagt fra meg ansvaret etter galoppfadesen med Cali i ringen. Jeg skal passe Mathea mens Jon springer i ringen. Jeg tror jeg fikk den letteste oppgaven.
Det er nemlig landstreff i bretonklubben i Nordlysbyen Alta. Vi gleder oss. Vi tar det som en oppvarming til høstens logistikkutfordringer.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar