Før jeg fikk hund selv hørte jeg om noen som planla ferien etter utstillingene og som tok fly sørover i romjula for å parre og så fly hjem igjen. Gale mennesker tenkte jeg den gang.
I dag sitter jeg og teller på knappene. Skal man reise sørover i jula? For blir det løpetid med parring i jula så kan sikkert hannhundeier parre på egen hånd, men klarer jeg å holde meg unna? Og skal man la være å bestille billetter når det med stor sannsynlighet kan bli parringsdøgn alle andre døgn enn de døgnene vi eventuelt er borte. Jeg innser det - jeg er blitt sånn gal hundedame. Skjønt det har jeg vel visst en stund.
Og ferien. Også i år er den langt opp etter terminlisten til jaktprøvene, men neste år da skal vi har ordentlig ferie slik som "vanlige" mennesker har - eller skal vi det? I fjor sa jeg at det var siste året vi satset på det nivået, bare for å se at i år tar vi den enda lengere. Det kan bli morsomt å se hvor denne galskapen ender.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar