Så var vi på bærtur

Jeg fant en håndfull med deilige bær forrige helg, så etter masse om og men bestemte jeg meg for å ta en liten tur for å se på de myrene jeg bruker å gå. Det er andre som også går der så jeg hadde vel ikke store forhåpninger all den tid jeg var ganske seint oppe.

Diskusjonen med meg selv var jo at jeg hadde ikke med kjørebelte og det er jo så slitsomt å ha med seg hund når du ikke har den bundet til deg. Eller er slitsomt? Cali og jeg la i vei, Cali i en hånd og bærbøtta i den andre, jeg hadde hele tiden mest i den hånden jeg hadde Cali, men slitsomt var det ikke? En godt dressert hund vil gå når den får beskjed, sitte når den får beskjed om det og ligge når den får beskjed om det. Totalt sett var det en flott opplevelse. Jeg følte vel at man fikk igjen for den tiden man har jobbet med hunden. Den helt klare fordelen av ikke å ha hunden i kjørebelte på bærtur er at du ikke har en hund som trekker i deg.

En erfaren hundeeier snakket en gang om hvor flott bærturene var akkurat for fuglehundene. De er med på tur, men turen handler ikke om dem og de må lære å stresse ned også i marka. Kanskje vi tar oss en bærtur senere også...