Jeg har hatt et stabilt høyt hundeengasjement, men jeg kjenner det bygger seg litt opp mot høsten. I går fant jeg de første multebærene og da fikk man litt høstfølelse. Det har vært en del usikkerhetsmomenter knyttet til denne høsten og samtidig har vel planene aldri vært klarere.
Målet for høsten er klart. Sam skal få være unghund og så får vi se hva han får til. Han er en hund vi gleder oss til å jakte for. Så skulle vi gjerne fått de andre opp i vinnerklassen. Momentet det hefter seg usikkerhet ved for Cali's del er den berømte sitt på støkk langt ute. Eller sikkerheten er at da vinteren var over var støkk på avstand ikke en øvelse vi forventet hun mestret. Så vi trener, trener og trener. Det er dressur, dressur og dressur. Vi håper å få gjort unna dressuren nå i juli så vi får bruke august på å bygge opp hundene.
Jeg er så spent på hva vi kan få til og samtidig har vi lille Mathea som nok har parkert hundene en hel del. Men erfaringen med Mathea er foreløpig at alt er mulig. Det er et spørsmål om vilje og godvilje.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar