Den korte lange sommeren - når apportkoden knekkes

Jeg har skjønt mye om apport som jeg ikke har skjønt før. Det har som det i blant gjør med hundene tatt tid å nå denne innsikten.

Man diskuterer himmelhøyt om tvangsapport er bra eller dårlig. Mange snakker varmt om lydighetsapport som er en mildere form for tvangsapport, men er det så langt unna?

Jon tok apporten på Leia i fjor. Dette var av flere grunner, men mest fordi det var han som skulle føre henne i norsk derby. Han har flere ganger fått forespørsel om å ta apport på andres hunder. Da jeg skulle trene med Leia nå i sommer var det den hardeste kjeven jeg noen sinne har møtt. Lærdom: Om Leia er en aldri så god apportør vil ikke en riktig gjennomført tvangsapport nødvendigvis overføres til en annen. Jeg trente hold. Jeg fikk henne til apportere bukken, men uten å påføre hunden smerte. Nå apporterer hun som en dronning. De som har peiling på teorien ville sagt at jeg tok lydighetsapporten på henne.

Myte nummer to er at hunden synes det er mye morsommere å apportere fugl. Her vil vi nok ikke få svaret, og kanskje synes hunden det er nettopp det. Jeg så stor forskjell på Cali på fugl og på bukk. Jon sa likevel at en hund som har knekt koden vil ikke skille på bukk eller fugl. I dag skjønte jeg at Leia har virkelig knekt koden. Det var en hund som var så giret at hun prøvde å mase på meg for at jeg skulle hive ut bukken. Lærdom 2: En hund som har skjønt det skiller ikke på bukk og fugl.

Hva har så overskriften med noen ting å gjøre. Det er en måned til de første prøvene. Det er 14 dager til rypetellingene starter. Denne sommeren som virket så utrolig lang da den startet virker ikke lang nok nå når vi har 14 dager å finpusse dressuren på.