Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
tirsdag 16. juli 2013
Tiden fram til eksamen
4. August skal vi til en slags avsluttende eksamen som en avslutning på dressurkurset vi var på i Juni. Hvordan har vi jobbet? Hva har vi oppnådd?
Leia og jeg er fortsatt på et stadium vi ikke har vært etter at hun ble voksen. Dog har jeg ikke trent med henne de siste 14 dagene, men nå skal jeg ta meg på tak igjen. Skjønt ikke trent... Det er i hverdagen vi gjør den viktigste treningen. Det er de sittøvelsene vi kjører når det skjer masse rundt som gir den gode magefølelsen. Leia har alltid en god forståelse om når vi trener dressur og da tilpasser hun oppførselen til øvelsen - og det uten problem.
En ting som jeg har lurt mye på er bremselengde. Når korrigerer vi? Vi kom fort til enighet? Når hunden viser vilje til å sitte og faktisk bremser ned så må den kunne ha bremselengde, dersom den derimot ignorerer kommandoen så er det en annen skål. Da må det gis beskjed om at dette ikke er bra nok. Så nå skal jeg ut med barnevogna og så skal vi forhåpentligvis trene litt når Mathea har sovnet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar