Breton landstreff er over for denne gangen og hvilket arrangement? Komiteen kan slå seg stolt på brystet - det var flott gjennomført og også her var det rom for konkurrenten i oss.
Jeg meldte på Cali på apportkonkurransen i siste liten. Hun skjønte overhodet ikke oppgaven og jeg bestemte meg for ikke å mase på henne i og med at jeg ikke er ferdig med apporten. Jeg tenkte at dersom hun skjønte den har hun farten til å gjøre det store. Embla's intelligens var med på å felle henne, men hun gjorde det absolutt bra og fikk en hederlig 5. plass tror jeg det var. Enda større stas var det at Bekkauren hundene opptok halvparten av plassene i finalen. Vi slo oss litt på brystet og sa at det var et slag for dresserbarhet, men ikke minst for tvangsapporten.
En stødig apportør er ikke bare en fordel i konkurranse, men når man skal lete opp skadeskutt fugl er en hund man kan stole på absolutt å foretrekke. Vi snakker om human jakt. Jeg fikk også en del gode tips jeg kan jobbe videre med så jeg reiste hjem mye klokere enn jeg kom - og det er ikke så verst det.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar