Til helgen kommer årets første store begivenhet. Tamfugletrening i Nordreisa. Det er da man skal se om dressuren holder. Jeg har en formening om at den ikke gjør det. Jeg har forsøkt å ta den inn. Hun blir bedre og bedre. Jeg blir mer og mer konsekvent. Det skal ikke slakkes. Det skal jobbes.
Leia kan. Leia vil ikke bestandig. Hvorfor vil hun ikke? Fordi lederskapet mitt ikke er sterkt nok. Hun vil jo gjøre som sjefen sier. Det handler om å være sjef. Hvorfor gav jeg fra meg sjefsstolen og når? Det er en av de tingene jeg lurer på om jeg får svar på i helgen. Fortiden er likevel ikke så viktig. Det viktige er hvordan man skal hente det inn.
Jeg tror ikke det er noe problem å få Leia til å jakte bra eller gjøre det bra på jaktprøve. Spørsmålet er om det er jeg som får det til. Er målet en premiert hund alene burde jeg satt det bort. Målet er en hund jeg har fått til - og som i det tilfellet vil oppvise ikke så rent lite dresserbarhet.
Jeg har kjøpt inn ekstra batteri til videokamera samt minnekort. Nå skal jeg lade mitt fotoapparat så får vi se om det ikke blir noen bilder fra Nordreisa etter hvert
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar