Det ser ut til å bli en stillingskamp. Jeg skal vinne den. Jeg må bare tenke ut hvordan. Jeg har tenkt en del. Blant annet på mindre, men mer fokusert kontakt.
I går forsøkte vi på nytt. Hun gjorde utrolige fremskritt i løpet av kvelden. Jeg satte så på langline og gav henne tøyanden. Det gikk så det suste. Optimist som jeg er koblet jeg henne fra. Jeg har før vært inne på at Leia vet godt forskjellen på langline og ikke langline. Så resultatet var at Leia sprang som tidligere. Det er det store problemet jeg klarer ikke trykke henne ned fra avstand. Fikk i alle fall fortalt henne til slutt hvor skapet skulle stå og hun lå helt stille i hulen sin resten av kvelden.
Vi får se hvordan det går. Men den seigste vinner til slutt.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar