Lederskap er noe man må gjøre seg fortjent til

Har lyst å hyle høyt av frustrasjon.

Frustrasjon 1: Erkjennelse av at Leia ikke er noe i nærheten av å være i ro i fugl for meg. Skredet ble utløst av lek med tøyanden "Duck". Det var ikke som Leia hadde tenkt å sitte eller komme inn med Duck. I rettferdighetens navn hun satt som en prinsesse før hun fikk klarsignal og hun satte seg momentat på vei bort til Duck. Men derfra var det rene maratonen og hun hørte ikke akkurat på meg. Konklusjon: Mangel på lederskap.

Ekspertisen kom til stedet - Leia apporterte Duck som den prinsessen hun er. Ble jeg glad? Ikke egentlig. Jeg vet at hun kan. Jeg bare vil at hun skal gjøre det for meg.

Ja, det er et lederskapsproblem og lederskap er noe man må gjøre seg fortjent til. Hvorfor er det så vanskelig? Det har med svart og hvitt og gjøre. Jeg og Leia har nok for mange farger - og farger er tap av lederskap. Det handler om korreksjon og ikke minst hurtighet i korreksjon og ros og lek. Det er bare så utrolig vanskelig. Burde jeg ikke trent Leia i stedet for å blogge? Tror vi begge trenger en pause.

Har i alle fall kommet på igjen hvor viktig øyekontakten er.

En liten historie fra Leias verden. Hun er jo født og vokst opp i Hammerfest og ikke så vant til trær. Så hun sprang likså godt inn i ett i går. Undersøkelse etter alle kunstens regler har ikke kunnet påvise noen skade eller halthet.