Det skjedde to ting i går etter blogging. Det ene var at jeg falt for fristelsen og fant fram godbitene igjen for å se om jeg fikk noen fart på innkallingstreningen. Fasiten var en hyper hund som var mer ufokusert enn vanlig. De ble lagt bort igjen. Av godbit lærte vi absolutt ingenting.
Det andre var at jeg tok en nerve. Det blødde og blødde og blødde. Forsøkte å stoppe med komprimering, men hvordan komprimere en klo? Forsøkte til slutt nedkjøling, med varirende hell. Vet at potetmel og sviing er andre kjærringråd. Fasiten ble i alle fall lek med en annen hund. Leia glemte nerven og det fikk blød til det stoppet. Vi har klippet lett etter det slik at hun ikke skal få angst for kloklipping i ettertid, men dette ser bra ut.
Vi hadde en fin liten treningsøkt nå i kveld. Det ble ingen i morges. Det har blitt bra med lufting i dag. Leia og jeg er fornøyd med dagen.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar