Det hainnle om å leve

Det har gått mye i norsktopper for tiden - og blant annet Kine Hellebusts Det hainnle om å leve. Her er et lite utdrag.

"Vess svart e svart og kvitt e kvitt, då e du blind førr alt
Då ser du ikkje lys nå’ meir, i varmen blir det kaldt
Du blir ein sjakkmønstrat konstruksjon med pepitarutat sjæl
Vess kvitt førr dæ e berre kvitt, har du slådd live ditt i hjæl"

I går leste jeg et intervju på sidene til Norsk Breton klubb. Breton.no
Jada, jeg forsøker å plukke det beste overalt og er ikke så nøye om det kommer fra engelsk setter-miljøet eller ikke. Poenget var at det var et intervju med Tor-Eivind Båtnes som driver tamfugletreningen i Nordreisa. Jeg bet meg merke i et par ting. Først at ting var enten "ja" eller "nei" og ingenting i mellom. Jeg har nok litt lett for å la det bli litt farger i hverdagen. Ting er nok ikke så svart/hvitt og det kan nok tidvis være litt vanskelig for Leia.

En annen ting han var inne på har jeg selv tenkt og forsøkt å justere uten så veldig mye hell, men fant ny motivasjon i går. Det er altfor mye volum når jeg trener. Jeg glemmer at Leia hører mye bedre enn meg. Og jeg får absolutt like god eller like dårlig respons på lav stemme som med høy stemme. Det kan vel være greit å ha den høye stemmen til senere.

Leia fant jeg i en stilfull stand i morges, noe uviss på hva hun hadde tatt stand på. Hun gikk i alle fall før jeg kom bort og fikk sett hva det var. Hun satte seg når hun fikk beskjed. Vi får se hvordan det går.