Hvorfor er det så vanskelig?

Frustrasjonen kan ta overhånd i blant. Leia skulle gå fot i løpet av helga, det gikk sånn passe - jeg ble oppgitt, frustrert på grensen til forbannet. Så skjer det. Jeg gir kobbelet bort og Leia går fot som hun ikke skulle gjort annet. Da er hun prinsessen som går polonesen sin.

Hva er forskjellen? Selvfølgelig har du elementet med at en fremmed ofte vil lykkes med hunden umiddelbart, fordi hunden ikke vet hvor grensene går og det ofte er best å gjøre som man blir fortalt. En del av teamet Nina og Leia er nok at Leia ofte vet når jeg "eksploderer". Når jeg analyserer situasjon i ettertid ser jeg at jeg ikke gikk fot med rett intensitet. Intensiteten var ikke der, jeg var ikke tilstede 110%, kanskje 70. Hvorfor? En av grunnene er nok at jeg mener Leia kunne elementet. Riktignok var provokasjonen stor, men jeg hadde nok en forventning av at hun skulle gjøre som fortalt, og når hun ikke gjorde det var jeg ikke nok tilstede i korreksjon.

Jeg ser også at jeg og Leia i altfor stor grad har trent dressur. Vi må dressere i hverdagen. Leia er ikke dum (selv om noen liker å slå vitser om setterens intelligens). Kommer langlina på skjønner Leia at vi trener og da gjør hun ofte akkurat som hun skal. Kanskje fordi hun synes det er spennende, men også fordi hun vet at korreksjon kommer. Den vissheten skal hun også ha i hverdagen. Den vissheten skal overføres til fjellet.

Jeg tar meg i å undre meg litt over all den tiden noen (les meg) klarer å bruke på hunden sin. Kose med hunden, trene med hunden, tenke på hunden og evaluere hunden. Det fremstår tidvis som litt egoistisk. Det leder meg også til kollega Lenes spørsmål "hva er målet med Leia?". Nå når jeg ser Leia løpe begynner jeg å tro at det er jeg som er Leias begrensning. Jeg tror ikke hun blir bedre enn jeg lar henne bli, men så tror jeg også at hun kan nå uendelig langt fordi hun har det i seg. Hun er en trygg hund og hun er i ferd med å bli roligere. Hun har de anatomiske forutsetningen for å bli en utholden jeger. Jeg er meget spent på hvilken jeger hun blir. Målet mitt med Leia er at hun skal få utvikle seg til å bli så bra som hun kan bli. Og derfor skal vi trene mindre, være mer til stede i hverdagen med større intensitet. Veien blir til mens man tenker og prøver.