Uka derpå og ny tidsklemme

Ferie, jakt og kurs er over og det er tilbake på jobb. Det er tilbake til travle vakter og lite tid til hund, samtidig så blir det mørkere og mørkere det betyr mindre tid på utendørs trening.

Jeg og den USA-oppdrettede unghunden Cali var ute en tur på mandag. Cali har vært veldig nysgjerrig på lemen. Vi hadde en flott tur, men vi fant ingen fugl. Cali hadde et litt usystematisk søk, men gikk over 100 m ut og hund begynte å lete ettter meg når jeg var ute av syne. Det vil si en gang kom hun ikke og jeg måtte lete, da sto hun i stand. Jeg så ingen fugl og det gjorde ikke Cali heller for da jeg ba henne reise var det ikke noe der. Cali blir bedre og bedre i norsk for hver dag som går. Likevel følger hun mer med når jeg snakker engelsk til henne.

Leia sov godt etter helgens bravader og mandag var hun fit for fight og plaget Cali i kjent Leiastil. Så godt og se. I jakta og i trening fram mot prøve har hun fått kjøtttilskudd i maten, det var gledelig å se at hun spiste med stor appetitt selv om hun ikke lenger fikk kjøtt som våtfortilskudd.

Jeg har nettopp fortalt min mor at Leia fikk første premie, min mors spontane kommentar var at "så mye tid som du har lagt i den hunden var det vel fortjent". En litt morsom kommentar fra helgen var min gode venninne Magna som sa "Jeg aner ikke hva det betyr, men gratulerer!" Leia selv tar oppstandelsen med stoisk ro.

I går tilbrakte jeg 30 min med Leia i våken tilstand, det er da man vurderer om man burde hatt en annen jobb. Heldigvis er dette spesialiseringsåret en midlertidig greie. Når det er over blir det hund for alle penga...