Den flotte opplevelsen med Gerd Søderholm som man kan lese om i gårdagens innlegg har fått meg til å reflektere mer over hva en instruktør er og hvordan en dressør nødvendigvis er en instruktør. Instruktør er ikke en beskyttet tittel, men med noen tillegg kan den bety at vedkommende har en spesiell kompetanse. En dressør er en som dresserer hunder, og en dyktig dressør får hunden raskt til å gjøre det den vil.
Det har slått meg at det er nok flere gode dressører der ute, og kanskje ikke nødvendigvis så mange gode instruktører. En god dressør har den beste forutsetningen for å bli en god instruktør, men det er en gang slik at noen mennesker er flinkere til å jobbe med hunder enn mennesker. Disse får fantastiske resultater, men klarer ikke så lett å formidle dem. Så er det slik at vi mennesker lærer veldig forskjellig så det er ikke nødvendigvis så enkelt å lære fra seg noe som helst.
En mann jeg lenge har ønsket å jobbe med er Anders Landin, det har bare ikke blitt, men nå er behovet adskillig mindre. Jeg lærte så utrolig mye i helgen at jeg kjenner at forbedringspotensialet mitt akkurat nå er å ta til meg det jeg har lært.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar