Da løper vi -måtte vi komme i mål.

Her er det et hormoninferno av de store. Leias løpetid var høyst forventet. Emblas kanskje fremskyndet noen uker i forhold til forventet. Så det store spørsmålet er om de kanskje kunne klart å dra Cali med i samme slengen. Vi hadde opprinnelig tenkt å parre på denne løpetiden, men vi har bestemt oss for at vi skal kose oss med hundene og bruke dem til det vi opprinnelig hadde tenkt å bruke dem til nemlig å jakte. Så får vi se hva vi får til i høst. Foreløpig ser det ut til at vi er godt og rikelig velsignet med sporty besteforeldre.

Det som er mest imponerende er at Sam kan ligge så rolig uten å stresse med alle de luktene som må være i rommet. Det tegner godt.