Til å ha hatt hund såpass kort har jeg møtt en god del dyktige instruktører som jeg har lært mye av. En av mine relativt våte drømmer er fortsatt å få til et kurs hos Anders Landin i Sverige. Jeg var på trua i fjor, men kursene var fullbooket lenge før jeg fikk sukk for meg. De legges ut nyttårsaften og jeg tror de ble lagt ut like før 00.00 - det ble dessverre ikke noe kurs i Sverige på oss, men vi hadde en annen lærerik opplevelse i Sverige, nemlig lavlandsjakt med Geir Kjellmann. Kjellmann var med som guide og det ble lite fokus på dressur, men mer på jakt og hund og han lærte oss en stor respekt for lavlandsjakt. Det er så visst ingen enkel disiplin, og jeg var mer sliten i bena enn etter en lang dag på fjellet.
Vi har vært så heldig at en hundedame jeg har stor respekt for Gerd Søderholm i Alta har sagt ja til å komme å holde dressurkurs her i Hammerfest. Hennes mann kommenterte en tråd på facebook og innholdet var noe slikt at hundene som er langt vekk er det minst feil på. Det er sikkert minst feil på de instruktørene som kommer langveis fra også, men jeg har lenge ønsket å jobbe med Gerd. Jeg har sett Gerd håndtere hunder og jeg ble stum av beundring og en smule misunnelig. Det laget hun har med hunder er jeg litt i tvil på om jeg vil oppnå, men det er lov å håpe.
Vil jeg ha en komplett hund etter en helg med Gerd? Jeg tror Gerd har noe å lære meg, også fordi jeg tror hennes metoder passer meg bra. Kanskje vil jeg få bort noen av de utfordringene jeg har. Et kurs for meg er en inspirasjon til videre arbeid. Man må møte opp og prosessere. Det viktigste er ikke det som skjer på kurset, men den jobben jeg kan gjøre med hunden i ettertid. Jeg er nok litt der at jeg ikke helt har funnet min vinneroppskrift. Jeg vet om mye som fungerer, men som min mann sa - når du kan sette hunden på støkk på 200 meter da er du ferdig med dressuren. Med slike mål er det et stykke igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar