Det er en sannhet alle vet at det er jegerene som har de beste jakthundene. Disse er ikke ødelagt med eiers mas etter ro i oppflukt eller dressur. De slipper å reise land og strand rundt for at eier skal oppnå heder og ære. Eller er det kanskje ikke sånn? Blir man ikke sammenlignet med noe er det lett å være verdens beste? Holder det med å stille på prøve en gang? Vi er enig om at alle kan ha en dårlig dag. Vi er også enig om at skal man se stabiliteten i noe må man se trender over tid.
Hva er det som kreves av en prøvehund? Det kreves at den er rolig når fuglen går. Dette bør det også kreves av den vanlige jakthunden - av sikkerhetsmessige hensyn. Da er det faktisk ingen forskjell på jegerens hund og jaktprøvehunden. Det er pekt på at det blir vanligere og vanligere at det kommer fram hunder som primært trenes for jaktprøver og ikke for jakt. Tja sier jeg til det. Jeg har ikke møtt noen. Så kan jeg innrømme at vi tok Sam fordi vi var meget interessert i hans avlsverdi og fordi spesielt jeg ønsket en brukshund med tanke på kløv og trekk og ikke fordi vi måtte ha en jakthund til. Jeg klarer ikke å se at det skiller noe mellom en jakthund og en jaktprøvehund. Jaktprøvehunden er også en jakthund og jakthunden kan fort bli en jaktprøvehund. Det er klart at blant jaktprøvefolket finnes det noen dyktige dressører, men det gjør det nok blant jegerene også. Det er like irriterende for jegeren som for føreren at hunden ødelegger jaktbare situasjoner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar