Dogsemode

Vi har et uttrykk hjemme hos meg som heter "dogsemode" eller hundemodus på godt norsk. Det er når jeg stort sett tenker, prater og jobber med hund 24 timer i døgnet. I går var en sånn typisk dogsemode-dag. Mathea sov som en stein den natten, og sov meget godt i løpet av dagen også. Da ble det mye tid til hundetrening.

Jeg fikk bekreftet at Leia ble en fantastisk stødig apportør i løpet av fjoråret, men ikke bare det. Hun digger å apportere. Hun gjør lite feil og hun viser stolthet. Det varmer.

Cali skal jeg jobbe litt mer med på flere områder. Hun er absolutt min hund, men hun er en så utrolig lykkelig hund. Hun lager piriuetter hver gang hun skal gjøre noe nært meg og det ser rett og slett litt rart ut når hun snurrer rundt med apportbukken i munnen. Sirkushunden Cali slutter aldri å overraske. Hun er rimelig lydig, men det er den tvilen om hun vil sitte på 70 m støkk. Vi får se. Det gjorde hun definitivt ikke på prøve i høst. Vi har riktignok tatt mange lydighetssteg siden da, men jeg er spent på om hun ikke sprekker med for stor provokasjon.

Sam er en hund som går utenpå de fleste. Han har fremfor alt et fremragende gemytt og ypper aldri til bråk. Vi har begynt å sykle en del sammen jeg og Sam - god trening for oss begge da jeg ikke vil at han skal dra så mye da han er ung. Sam har fart og han har kraft. Vi er veldig spente på hva Sam kan bringe i fremtiden. Fremfor alt gleder vi oss til å felle fugl for ham i høst. Det er han som er satsningsområde nummer 1 i høst, så kommer nok Cali på 2.plass og Leia på 3. plass.

Embla leker som hun skulle vært unghund. Jeg tror hun føler seg yngst i kroppen, for noe i henne vet at hun er litt sjef likevel.