Vi har letet etter to forsvunnede pointere de siste dagene. De er nå borte på 6. døgnet. Det kunne vært oss og vi har all medfølelse med fortvilte eiere. Heldigvis gir bruken av sosiale medier store muligheter i letearbeid sammenlignet med tidligere. Jeg er stolte av medlemmer i klubben vår som lagde et flott ettersøk på mandag.
Historien er full av hunder som har forsvunnet. Noen har komme tilbake etter til dels streng kulde og lange opphold ute, noen gåter har aldri funnet sitt svar. Nå trøster vi oss med de historiene som har gått bra. Det er tross alt stort sett varmegrader, det er barrabber og hvile på og det er snø å spise i evt. mangel av annet vann.
Jeg har selv opplevd at en hund i nær familie forsvant i julen og jeg synes fortsatt det er mest flaks som gjorde at den ble funnet da den hadde satt seg fast på en gård som var forlatt for jula, men da også etter en fortvilet leteaksjon.
I går gikk vi langs kysten av hele øya for å finne dem med båt, men vi fant ingenting. I natt skal de ha vært observert så vi håper.
Man blir utrolig glad i sine hunder. De forsvunnede hundene er dypt savnet så vi bare håper at de kommer hjem snart. Man engasjerer seg fordi vi alle vet, det kunne ha vært våre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar