Kampen mot klokka

Mens jeg sitter her og skriver er det selvfølgelig andre ting jeg burde gjort. Huset burde vært ryddet, støvsugeren trimmet, hundene luftet, men jeg sitter altså her og skriver.

Jeg fikk lånt en bok i helgen som heter "Rypejakt" av Bjørn Wegge og jeg kjente at motivasjonen tok nye høyder. Men hva er egentlig realistisk? Er det realistisk at vi får topptrent i alle fall to hunder? Skal vi få det til tror jeg fremfor alt at det krever struktur. Da kan man kanskje ikke sitte her å skrive.

Akkurat nå er det Cali som skal stilles ut så nå er det hun som er i fokus. Hun er med "over alt" - og hun liker å være i fokus uten tvil. Vi har forsøkt oss med utstillingskobbelet og skal snart ut å løpe da det å springe rundt veggen som skiller stua og kjøkkenet ikke gav verken fart eller utfordring.

Vi har en ide om at vi også skulle stille ut Sam, men det var vanskeligere. Vi er litt late av oss og utstilling er som noen påpekte litt utenfor comfortsonen vår - så vi gjør det av dokumentasjonsmessige hensyn først og fremst. Det betyr at man i en ideel verden ønsker seg cert som man må ha for evt. å kunne bli utstillingschampion. Jeg er ikke i tvil om at han er kapabel til det, men jeg er på ingen måte utstillingsdommer. Problemet er at når man leser regelverket er han litt ung for å stille i brukshundklassen så det ser ut til at det ikke blir noen utstilling på Sam i mai. Stiller han i juniorklassen kan han ikke få cert, dette er kompliserte greier. I fjor fikk vi opplyst på samme utstilling at de kunne få cert uansett om det var junior eller brukshund, men det kan de altså ikke i år, lurer vel på om man var feilinformert fjor. Vi får heller se om det blir utstilling i juni.

Leia burde vært stilt i år rett og slett fordi jeg tror hun kunne ha tatt steget opp til exellent fra very good og fordi hun er betydelig rundere nå enn i fjor, men det får være. Leias tid kommer, men det ble bare ikke i vår.