Nå skal vi pakke og gjøre oss klar for aller siste prøve denne vinteren. Det har blitt en meget kort sesong på oss på mange måter. Vi kommer sterkere tilbake.
Jeg kan konstatere det med en gang. Man overlever om man ikke stiller på prøver en sesong, men det er tidvis en lidelse og se alle de andre som får være med på dette sirkuset. Det er en lidelse når man føler at man har noe som burde vært stilt. Men det kommer flere prøver etter dette.
Nå skal Sam få gå Altaprøven. Det er klart at det hadde vært stas å få han kvalifisert til Arctic cup, men forhåpningene er ikke enorme. Alt skal liksom klaffe da. Vi tar det som en god gjennomkjøring på en flott hund, så får vi se, kanskje vi får lurt oss til en start til eller to.
Prøveteamet har jobbet hardt, det er et stort apparat som skal på plass og all ære til dem. Neste år satser vi på at vi stiller til opprop med mer enn en hund og en fører:)
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar