En prøvestart i vinter - det er ikke rare greiene

Det ble en prøvestart på Leia og det med en fører som ikke har vært ute med hunden på over 100 dager. Vi forsøkte å få startet henne to dager, men det ville seg ikke. Uansett var det ikke fugl i hennes slipp og da får man ingen premie - sånn er det bare.

Jeg tror det er første gangen hun har gått på premie, bortsett fra et lite øyeblikk på Kongsvold hvor hun ikke har hatt sjanse på fugl.

Vi planlegger å komme sterkere tilbake til høsten og vi legger allerede mange kabaler. Nå er det momentet barnevakt som også skal tilpasses. Men vi går jo begge i den klassen som heter kvalitet så man kan kanskje vurdere å ta vidunderet med i en bæresele.

Datteren vår er fantastisk, men det er utrolig lite gøy å være den som ikke er med på prøve. I alle fall når den tobeinte prinsessen sover så er plutselig alle tankene på fjellet.

Men man får til det utroligste. Jon stilte Sam og halte i land en flott 1. UK eller som det sto i kritikken selvfølgelig 1. UK. Det jeg satte mest pris på å lese om var søket hans og revieringen. Fuglearbeidsmessig visste jeg hva han sto for. Jeg synes det er en stor prestasjon av en nybakt småbarnspappa.