Så trener vi til Finnmarksløpet

Den største hundeeventen i Nord er nok uten tvil finnmarksløpet. Denne styrkeprøven for både hund og hundekjører har fått økt interesse de senere årene. Fuglehund handler kanskje om galskap, men hundekjøring er helt klart en livsstil. Jeg leste et intervju med vår lokale hundekjører og han påpekte hvor mange hunde treningstimer det ligger bak og at man faktisk ofrer noe for å få gjennomført dette.

Jeg begynte å tenke på hvor mange treningstimer som ligger i bena til våre hunder. Vi er ikke på aktivt hundekjørenivå, men at det ligger mange treningstimer bak, er helt klart. Det finnes mange unnskyldninger for å la være å trene hund og det er helt klart en prioriteringssak. Ofte er det været, andre ganger er det rett og slett andre begivenheter som konkurrer om tiden, det hender også at jobb og karriere krever sitt.

Nå har jeg etter diverse velmenende medisinske råd innvilget meg selv en uke fysisk hvile. Det vil si - jeg har pålagt meg selv hvile, men når snøen laver ned, dagslyset kommer fram, og hundene er  uthvilte er det vanskelig å ikke ta hundene med på tur. Det er på slike turer man legger grunnlaget for så mangt. Grunnlag for kondisjon, samarbeid og ikke minst for det jaktlige grunnlaget.

Det slår meg at flere av de profilerte hundene de siste årene har hatt eiere som har lagt stor vekt på grunntreningen kondisjonsmessig. Mange av oss går hundene god. Når de får gå i fjellet går de samtidig på seg kondisjon. Vi har i alle fall glede av å være på tur sammen utenom fjelltreningen. Å få hundene til å arbeide i trekk er også en form for samarbeid. Ingen stund med hundene er bortkastet så det er bare å legge bort unnskyldningene - og for de som lurer så funker selvpålagt ro bare sånn middels.