Hvorfor driver vi med fuglehund?

Jeg snakker en del hund gjennom døgnet. En del av tiden bruker jeg til å snakke med hundene, forsåvidt bruker jeg nok altfor mye tid til å snakke med hundene, fordi jeg liker å tilbringe tid med hundene. Den store fuglehundmannen Anders Landin skrev på facebook her en dag at man blir lett litt asosial når man tilbringer så mye tid med hunder - det er vel noe i det. En hel del hund snakker jeg med Jon gjennom døgnet. Hundene gjenspeiler kontoret mitt så det hender jeg snakker litt hund på jobb også om noen andre tar det opp. Så er jeg så heldig at jeg har kolleger med glødende hundeinteresse, det blir kanskje litt mye for de som ikke er spesielt interessert i hund.

Vi var på årsmøte i går i lokalavdelingen til fuglehundklubben. Det var både gøy og vemodig. Alltid gøy å treffe andre likesinnede, men vemodig på grunn av dårlig oppmøte og at det var på tide å ta permisjon fra engasjementet. Er det en reel permisjon? Diskuterer vi ikke minst like mye hund i dag som i går? Tenker jeg ikke minst like mye på å få hundene i fugl? Hvordan man skal trene? Det var for å trene sammen med andre jeg egentlig fikk meg hund, i stedet har jeg surret mesteparten av tiden alene.

På mange måter ser jeg at jeg har forlatt mye av det sosiale aspektet. Jeg hadde ikke lyst å dille rundt sammen med andre uten egen hund. Nå diller jeg rundt alene med en hund eller to, aller helst en. Det er flere grunner til å trene alene. Det ene er at det er mindre forstyrrelser, min simultankapasitet blir stadig dårligere. Det andre er at jeg får all slipptid og slipper å gå med hunden  i bånd. Et tredje element er at en unghund i utvikling slipper å bli provosert av makker. Det er fantastisk å trene med makker, men det krever at unghunden allerede har lært en hel del. Jeg er ikke der jeg var at det viktigste er å være på tur. Jeg har mål og ønsker hver gang jeg drar på tur. Det er kanskje ikke like målbart hver gang, men jeg har hver gang en viss ide om hva jeg ønsker å oppnå. Kanskje er det simpelthen en stand. Kanskje er det en ettergang for å få korrigert. Kanskje er det ren kondisjon fordi målet er å gå hunden god.

Det er av stor verdi å være en del av et miljø. Jeg swtichet så vidt innom sirkus Nordtug. Der var poenget at gav du et råd videre som kunne føre til utvikling fikk du mange tilbake. Det er gjennom å være sammen med andre å tenke høyt at vi utvikler oss og våre hunder. Hva er det jeg prøver å formidle? Det er at det er en tid for alt. Spesielt et hundehold med litt for mye hund krever at man er litt selektiv på hva man driver på med. Så er det sånn at ingen bør glemme at man er en del av et fellesskap. Men kanskje er grunnen til at vi blir sittende litt på hver vår haug at vi alle har vårt å stri med. Er vi raus nok til å ta i mot hverandres svakheter og utfordringer? Er det noe disse hundeårene har lært meg er det at det er stort sett ikke hundens feil når ting går galt. Det er noe eieren ikke har senset.