Man kan drømme om så mangt og i treningsdagboka til Leia er standarden satt, det var førstepremier som var milepælene. En tittel del ikke ble drømt om både fordi vi ikke visste at de fantes, men fordi de var helt utenkelige var årets unghund-kåringene. I dag leste vi i siste fuglehunden, svart på hvitt, at Leia var nummer to til kåringen årets unghund engelsk setter. Vi tar av oss hatten og gratulerer derbyvinner Løvenskaret's Birk som klarte det Leia ikke klarte, å overbevise under derbyen. Leia er godt fornøyd da alle poengene er basert på prestasjoner fra vinteren, så hadde hun også en sterk vinersesong.
Det er Jon Leia kan takke for heder og berømmelse. Alle poengene som talte i kåringen er det ekvipasjon Leia og Jon, Jon og Leia, som har sanket. De er et fint team. Spesielt rørende var det å dem jobbe med apporten i sommer. Det er ikke tvil om at Jon er Leias store helt.
Er Leia en eksepsjonell hund? Hun er helt spesiell i mine øyne. Men samtidig er det nok ingen som dømmer Leia hardere enn vi gjør. Det er ingen som liker bedre å leke med andre hunder enn Leia og hun har en fin tilnærming til små valper. Vi får se hva det blir av Leia. Hun er sin egen begrensning.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar