De mange veiene til Rom

Vi ødelegger unghundene våre. Det skjer gang på gang at vi ikke klarer å lese hundene og kommuniserer noe helt annet enn det hunden trenger. Hvorfor klarer vi ikke å lese den hunden vi har og jobbet med det emnet vi har? Manglende erfaring er enkelt å skylde på og stemmer for mange av oss. Det er få som virkelig lykkes med sin første fuglehund. Men igjen er det helt klart varierende hva den enkelte legger i å lykkes med sin hund.

Igjen går det debatt om hva som er rett trening for unghund. Skal unghunden få masse fugl uten dressur og korreksjon for å finne ut av ting på egen hånd eller skal unghunden ha en god grunnleggende dressur som gjør at den lar seg styre i fugl og aldri får negative opplevelser i fjellet. For mange av oss ligger realiteten en plass i mellom. De færreste har hunder som er gjennomdressert første gangen hunden tas med i fjellet. De færreste har nerver til å la hunden rampe vilt og hemningsløst for så å klare å ta dette inn uten at det gjøre noe med hunden.

I løpet av 2012 hadde jeg sjansen til å trene to unghunder som var ganske jevne i alder med vidt forskjellig forutsetninger. De fikk også utvikle seg vidt forskjellig. Fikk samme premiering på jaktprøve i høst. Den ene er en aldri så liten fuglehundstjerne, den andre er et klart mer uskrevet blad.

Leia trenger lite presentasjon. Hun fikk gå og gå som liten valp. Da hun var nesten et halvt år lå vi på hytta i flere uker og gikk to økter daglig. Det var trening på morgenen og på kvelden. Det var primært kondisjon, alt for lite dressur, men hun lærte seg å gå. Jeg var uerfaren og det ble lite/ingen fugl, men hun gikk så jeg ble våt i øyekroken. Senere leste jeg i jubileumsboken til NESK 75 år - at det var dette en av de virkelig store fuglehundmennene før krigen anbefalte - trening i fugletomme terreng. Jeg tror nok at fuglene var der, men at vi ikke fant dem.

Cali kommer fra gode blodslinjer i USA, men var helt utrent da hun kom til oss. Dessverre fikk hun løpetid da hun kom og det skjedde lite/ingenting hennes første høst. Vi jobbet med å lære henne dressur. Utover neste vinter fikk hun en hel del fuglekontakt. Hun var på ingen måte dressurmessig ferdig, vi hadde noen fantastiske fuglearbeid og hun reiste så tårene sto i øynene. Tidvis hadde hun stopp som tilfredsstilte UK og tidvis ikke. Vi fikk dessverre aldri stilt henne. Det var et kappløp med tiden og tiden strakk bare ikke helt til. Hva prøver jeg å beskrive?

Det er to hunder som på ingen måte trenger det samme. Man kan ikke lage bastante regler for hvordan man får frem den og den hunden, man må lese hvert emne man har mellom hendene. Hvordan skal man gjøre det? Det vil jeg gjerne lære! Det er der utfordringen ligger.